Dårlig naturforvaltning er finansiell risiko
Det kan bli enda vanskeligere å fylle tomme næringsparker rundt om i landet, om man ikke har en helhetlig og forutsigbar forvaltning av naturrisiko og natur. FOTO: ChatGPT
«Handbook for nature-related financial risks» fra Cambridge Institute for Sustainability Leadership beskriver hvordan natur og økosystemer i økende grad blir vurdert som finansiell risiko.
Rapporten peker på svekkelse av naturgrunnlaget og langsomme endringer som over tid kan undergrave økonomisk aktivitet.
Når naturen svekkes, svekkes også økosystemtjenestene som næringsliv og lokalsamfunn er avhengige av. Det gjør naturrisiko til en økonomisk risiko også for kommuner.
Handbook for nature-related financial risks
Gradvis svekkelse
Hvis en region opplever gradvis svekkelse av naturressurser, kan det påvirke flere forhold som investorer er opptatt av:
• Stabil tilgang på naturressurser
• Risiko for økte kostnader eller reguleringer
• Forsikrings- og infrastrukturrisiko
• Konfliktnivå rundt arealbruk
• Langsiktig attraktivitet for arbeidstakere og bosetting
Uforutsigbarhet er noe av det norske bedriftseiere liker aller minst. I fremtiden vil dette i økende grad også innbefatte naturforvaltningen i kommunene. Foto: Adobe stock
Bedrifter liker ikke uklarhet
En kommune med god oversikt over naturfare, arealbruk, økologi og framtidige klimabelastninger kan framstå som mer styrbar, mer forutsigbar og dermed mer attraktiv. Klima- og miljørisiko påvirker kommunens tjenester, eiendeler og attraktivitet som bosted og sted for næringsutvikling.
I praksis handler det om tre ting. For det første må kommunen vite hvor risikoen ligger: Flomveier, skredfare, erosjon, sårbare naturtyper, overvannsproblemer.
For det andre må den vise at den styrer risikoen systematisk gjennom planverk, tverrfaglig samordning og tydelige prioriteringer.
Til sist så må kommunen må vise forutsigbarhet. Det vil si at den håndterer naturrisiko allerede i planverket, og at dette bør skje helhetlig og systematisk på tvers av arealplanlegging, byggesak, vann og avløp, samferdsel og andre sektorer. Når kommunen gjør dette, sender den et signal til næringslivet om at risiko ikke er ignorert eller dyttet rundt som en varm potet.
Hva betyr dette for norske kommuner?
Kommuner konkurrerer i dag om investeringer, arbeidsplasser og næringsutvikling. Tradisjonelt har fokus ligget på arealtilgang, infrastruktur, kompetanse og skattenivå.
I årene som kommer er det grunn til å tro at kommunene også vil vurderes ut fra robustheten i naturressursgrunnlaget.
De mange målkonfliktene rundt bygging av vindmøller kan være et forvarsel om en utvikling som vil kunne prege flere samfunnsområder uten et betydelig løft innen arealforvaltningen. Investorer og bedrifter vil søke regioner med en helhetlig og forutsigbar naturforvaltning. Foto: Adobe stock
Gradvis forverring også i Norge
I norsk sammenheng er det lett å tenke at naturressursene er stabile. Men også her hjemme foregår langsomme endringer som betyr økonomiske konsekvenser over tid.
Jordbruket er ett eksempel. Tap av jordstruktur, erosjon og redusert organisk materiale kan gradvis svekke produksjonsevnen i jord. Ikke dramatisk fra ett år til et annet, men nok til å påvirke økonomien i landbruket og samfunnet på lengre sikt.
Kystøkosystemene er et annet. Endringer i havtemperatur, havforsuring og press på marine habitater kan påvirke fiskebestander og økosystemdynamikk. Dette berører fiskeri, havbruk og kystbasert næringsliv. I 2019 tok algeoppblomstring livet av 8 millioner oppdrettslaks til en verdi av flere hundre millioner kroner.
Skogressursene kan også bli mer sårbare. Klimaendringer gjør at nye skadeinsekter og sykdommer sprer seg nordover, samtidig som ekstremvær øker risikoen for skader på natur og infrastruktur. Granbarkbillen er en av de farligste skadegjørerne for skogsnæringen. Varmere somre kan føre til at billen utvikler to generasjoner per år i stedet for én, noe som kan doble skadeomfanget.
I tillegg kommer naturtap gjennom nedbygging av arealer. Over tid kan dette påvirke alt fra flomdemping til naturbasert reiseliv og lokalsamfunnets attraktivitet for nye arbeidstakere.
Natur som økonomisk infrastruktur
Et skifte er derfor i ferd med å skje. Natur blir i økende grad sett på som en form for grunnleggende økonomisk infrastruktur – på linje med veier, energi og digital kapasitet.
Hvis denne infrastrukturen gradvis svekkes, vil det påvirke et områdes evne til å tiltrekke investeringer og skape arbeidsplasser.
Les mer
University of Cambridge Institute for Sustainability Leadership (CISL) (2021) Handbook for nature-related financial risks: key concepts and a framework for identification. Cambridge: University of Cambridge Institute for Sustainability Leadership.