Å sette mennesker i sentrum er nøkkelen til bærekraft
Mennesker er motoren i alle endringsprosesser uansett hvor avanserte systemer og teknologier vi klarer å komme opp med. Slik er det også med arealforvaltningen.
Hvis man ikke tar på alvor at kommunale prosesser består av mennesker med ulikt kunnskapsnivå og interesser. Da blir det ofte dyrt, ressurskrevende og tar lang tid. Omkampene blir mange.
SEBAN samler politikere og administrasjon fra kommuner til å bygge felles forståelse for hva bærekraftig naturforvaltning er. Flere kommuner over hele landet har begynt å fatte interesse for dette. Foto: Vegard Botterli
“Når mennesker i komplekse situasjoner ikke skaper mening sammen, øker flertydighet og usikkerhet. Folk agerer ut fra ulike tolkninger av hva som foregår. Resultatet kan bli lammelse, fragmentert handling eller feil beslutninger, fordi organisasjonen ikke klarer å etablere en delt forståelse av hva situasjonen faktisk er.”
Fritt etter sosialpsykolog Karl Weick.
Når en organisasjon ikke får sjansen til å bygge opp en felles forståelse i møte med kompleksitet. Så vil folka ofte føle seg usikre på hvilken vei de skal ta. Da kan det oppstå feil og misforståelser som blir dyre og tidkrevende. Foto: Adobe stock
Hvorfor blir det sånn?
En arealplan blir utarbeidet av en liten norsk kommune over en periode på 4 år
Når planen er ferdig saksbehandlet, blir den oversendt til kommunestyret for behandling. En arealplan er et omfattende og tungt faglig dokument. (Se et eksempel her) Ofte med over hundre sider, vedlegg og referanser. Dette har lokalpolitikerne to uker på seg til å lese gjennom, før de bestemmer seg om saken skal avvises, godkjennes eller endres på.
Dette er som regel ikke nok til å forstå konsekvensene valgene man tar har på naturen. Flere kommunepolitikere SEBAN har snakket med sier at de ofte føler seg usikre på hva det er de egentlig stemmer på i disse sakene.
Bør timeglassmodellen byttes ut?
Timeglassmodellen er styringsmodellen som råder i norsk kommunal sektor. Formålet med modellen er å skille politikk og administrasjon ved å kanalisere all kommunikasjon gjennom ordfører og kommunedirektør. Lo, C. & Vabo, S. I. (2020).
Modellen, som oppsto på 1990-tallet, ble innført for å unngå rolleblandinger og utidig press fra politikere på saksbehandlere. Men kritiseres ofte for å være for rigid for komplekse oppgaver, da den snevrer inn kommunikasjonen i kommuneorganisasjonen.
Tenk på arealplanlegging som å bygge et hus. “Timeglassmodellen” betyr i praksis at fagfolkene i kommunen stabler opp alle byggematerialene over flere år. Mens politikerne bare får en liten titt på byggesettet underveis – og så får de hele bruksanvisningen på bordet helt til slutt - og må bygge huset på 14 dager.
Dette er ikke en god måte å møte komplekse problemer på. Eksempelvis blir natur ofte nedprioritert fordi politikerne som bestemmer ikke får en god mulighet til å forstå godt nok konsekvensene av hva de stemmer på. Når disse etter hvert blir tydelige kommer protestene, endringsforslagene og omkampene. Dette kan koste samfunnet og naturen dyrt.
Noen av de fremste forskere på dette området har for lengst konkludert med at modellen er overmoden for utbytting. Og at det er fullt mulig å ha en ryddig kommuneforvaltning, samtidig som man legger til rette for mer kommunikasjon mellom administrasjonen og politikerne.
«Vi har argumentert for at timeglassmodellen bør byttes ut med tannhjulmodellen, som åpner opp for betydelig flere arenaer for møter mellom politikere og ulike deler av administrasjonen.»
Lo, C. & Vabo, S. I. (2020).
Kompass lister har forsøkt å finne metoder som lar politikere, administrasjon og befolkning bygge en felles forståelse av hvilke konsekvenser arealplaner har på samfunn og natur. Sånn at forvaltningen blir mer effektiv og mindre konfliktfylt. Foto: Kompass lister
Hvordan sette mennesker i sentrum for endring: Kompass Lister
Lister-samarbeidet består av kommunene Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lyngdal og Sirdal.
I Lister har flere aktører laget Kompass Lister som en slags “stifinner” for kommuner som vil ta menneskene i planleggingen på alvor – ikke bare systemene. Plattformen samler fremtidshistorier, intervjuer og verktøy som er laget for å åpne rom for samtaler, eksperimenter og refleksjon på tvers av fag, interesser og kommunegrenser.
Bakgrunnen er Stimulab-prosjektet “Sammen om fremtidens arealprosesser”, som utforsker nye måter å samarbeide om arealplanlegging i møte med krysspress og målkonflikter. Faglig kan dette forstås som å sette sammen ulike perspektiver og interesser, og lage et felles mentalt kart over situasjonen. Dette kalles «sensemaking» eller «meningsskaping» på fagspråket.
Dette er helt nødvendig for oss mennesker når situasjoner er komplekse og uklare. Folk må skape felles mening sammen – få kaoset over i ord og en delt forståelse som gjør handling mulig. Kompass Lister prøver å gjøre akkurat det, tidlig i prosessen, før frontene låses.
Sjekk ut verktøyene de har laget for å stimulere samhandling og effektivitet her.
Les mer
Lo, C. & Vabo, S. I. (2020). Administrasjonsparadokset. Farvel til timeglassmodellen? I A. Røiseland & S. I. Vabo (Red.), Folkevalgt og politisk leder (Kap. 3, s. 62–94). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.