Utvikling av indikatorer for presis og målrettet naturforvaltning
Å måle endringer i norges mange myrområder er en viktig indikator som beskriver både klimagassutslipp og biologisk mangfold. Bilde: Adobe stock
Det finnes store mengder data om Norsk natur spredt utover mange ulike databaser og aktører, noe som gjør det svært utfordrende for de fleste kommuner å finne og kvalitetssikre denne informasjonen for lokalt bruk. Her jobbes det med metodikk for å samle inn overvåkingsdata som er offentlig tilgjengelig og ikke for kostnadskrevende å framskaffe. Målet er å skape en modell som gjør det enklere for kommunene å danne seg et korrekt bilde av den samlede naturbelastningen når beslutninger skal tas..
Samarbeid med Hustadvika og Sunndal
Norge består av 356 kommuner som er svært varierte både i befolkning og natur. Hustadvika og Sunndal er to kommuner som ligger nært geografisk, men som er forskjellige på nesten alle andre måter. Dette gir et godt utgangspunkt for å teste utviklingen av indikatorer. Sunndal er en utpreget fjellkommune der nesten all dyrkbar mark består av skog. Hustadvika er en kystkommune der bortimot all dyrkbar mark er myrområder.
Eksempelvis så kan oppdyrking av myr kan gi store klimagassutslipp, mens fjerning av skog kan gå utover det biologiske mangfoldet.
Hvilke data trengs for å vurdere den samlede belastningen av å dyrke opp et areal i disse kommunene?
Hvilke data finnes allerede?
Hvilke data må man ut i naturen og hente inn?
Hvilke usikkerhetsfaktorer må man regne med?
Hva må til for å oppnå arealnøytralitet?
Det finnes allerede et stort antall nasjonale indikatorer, men svært få av disse gir tilstrekkelig informasjon om viktige utviklingstrekk og utfordringer for naturmangfoldet. Mange av indikatorene er såpass generelle at de ikke gir et godt beslutningsgrunnlag til den lokale forvaltningen. Om man ikke har verktøy til å måle og finne trusler mot naturmangfoldet i den enkelte kommune, vil det være svært vanskelig å sette inn effektive mottiltak og måle effekten av disse.
Innsamling av naturdata
Kartlegging av store naturområder krever mye informasjon fra mange forskjellige kilder. Enkelte indikatorer er lette å måle, mens andre krever mer tid og ressurser fordi man må se utviklingen over tid for å få robust informasjon om naturtilstanden.
Noen viktige data kan lett framskaffes, gjennom analyser av fly eller satellittfoto. Som for eksempel utvikling for myr, flommarksmiljøer, og elvedeltaer. Kjente forekomster av naturtyper eller landbruksareal kan ofte samles inn via offentlig tilgjengelige statistikker og målinger.
Kartlegging av fremmedarter og bestandsmåling av dyr og andre organismer er kanskje den mest krevende indikatoren å dokumentere. Dette krever spesialisert fagkompetanse, og må ofte måles gjentatte ganger over tid for å få solide resultater.
Den store sammenhengen
Den viktigste delen av arbeidet er likevel å sette sammen indikatorene på en slik måte at beslutningstagere og øvrig befolkning klarer å se hvordan du ulike delene i naturen henger sammen og påvirker hverandre. Naturen er et system der alle delene påvirker hverandre i større eller mindre grad. Uten denne sammenhengen vil man ikke få en god forståelse av den samlede belastningen et naturinngrep vil ha for fremtiden.