Hvordan bruke kommunedelplan for naturmangfold aktivt i forvaltningen?
En kommunedelplan for naturmangfold handler om å få oversikt over hva kommunen har av naturverdier og bruke denne kunnskapen for å prioritere arealbruk og tiltak. Planen kan løfte frem lokale naturperler, gi grunnlag for å ivareta viktige miljøhensyn og for å gi befolkning og kommunestyre en oversikt kommunens naturverdier. Planen trenger ikke nødvendigvis å følge kommunegrensen. Den kan også overlappe til andre kommuner som deler spesifikke naturtyper eller pressområder med den aktuelle kommunen.
Gammelskog er en naturtype som huser mange truede arter og som kommunene bør prioritere å bevare. Foto: John Yngvar Larsson. CC BY NC SA 3.0
Hvorfor slike planer er viktig
Naturmangfoldsplanen er ment å være et svar på at arealendringer er den største påvirkningsfaktoren for naturen, og at man derfor trenger en helhetlig og langsiktig tilnærming på beslutningene som tas. En kommunedelplan som fokuserer på dette viser hva kommunen kan være stolt av, gjør det lettere å ta hensyn til nasjonale og regionale miljøinteresser i den lokale forvaltningen, samtidig som vi sikrer en levende og bærekraftig natur for nå og fremtiden.
Samtidig er ikke en naturmangfoldsplan juridisk bindende, slik ordinære arealplaner er. Dette betyr at planen bør ha en bred forankring i administrasjon, kommunestyre og befolkning om det skal ha innvirkning på hvilke vedtak som fattes i kommunestyret. Kommuner som har lykkes med dette peker på samarbeid mellom administrasjon og politikere som en viktig faktor for å skape denne forankringen. En måte å gjøre dette på er å avholde naturseminarer der administrasjon og politikere kan gå litt mer i dybden. Slik det er vanlig å gjøre i de fleste kommuner før den årlige økonomiplanen skal vedtas.
Planens innhold
Planen kan ha mange ulike former, og det viktigste er at den tar utgangspunkt i kommunens behov. For noen betyr dette å lage en kunnskapsoversikt over hva som finnes i kommunens natur, mens for andre er det viktig med en plan som har konkrete tiltak og aktiviteter som engasjerer innbyggerne. Planen bør basere seg på naturmangfoldloven for å gi et godt bilde av kunnskapen dere har, usikkerheten i dataene og hvor mer kunnskap må innhentes for å få bedre oversikt. I tillegg bør en unngå å lage et dokument med mest generell nasjonal informasjon, men heller fokusere på kommunens lokale natur. Det er viktig å ha tenkt gjennom hvilke behov dere har på forhånd, slik at planen kan lages på en måte som er mest mulig nyttig for din kommune; dette skal være et bruksdokument, ikke plasseres i en mørk skuff!
Her ser vi en gammel, hul eik i Aure kommune i Møre og Romsdal Slike trær huser hundrevis av arter, ofte truede. Foto: Hanne Alise Bolstad-Heien
Slik kommer kommunen i gang
Det første steget er å samle ressurser – både menneskelige og økonomiske. Menneskelige ressurser kan være en blanding av kommuneansatte, rådgivere og lokale ildsjeler som jobber sammen i en arbeidsgruppe, eller bare en av disse gruppene som lager planen på egenhånd. Økonomiske ressurser kan dere søke om fra Miljødirektoratet gjennom ordningen Natursats, som gir støtte til slike prosjekter. Både opprettelse av ny og revisjon av gammel naturmangfoldplan dekkes her, og rundt 400.000 kr er for tiden vanlig å få i tilskudd, noe som bør dekke de fleste kostnader til møter, fremstilling av rapport med kart, bilder og layout. Det kan muligens også dekke andre delprosjekt som studier av gamle kart og andre viktige historiske data eller supplerende befaringer. Men husk at søknadsfristen er 1. februar 2025, så det gjelder å hive seg rundt!
Når ressursene er på plass og planprogrammet godkjent, er det tid for å hente inn kunnskap, gjennomføre prosessen og produsere selve planen. Når kommuneplanen er klar, må den godkjennes politisk. Selv etter at vedtaket er gjort, gir planen ingen direkte juridiske føringer. Derfor er det viktig at den senere forankres i arealplaner, handlingsplaner og budsjetter. Dette kan gjøres f.eks. ved å vedta i kommuneplanens arealdel at nybygg og utbygging skal unngå verdifulle naturområder.
Dette er en rasmarkseng i Sunndal Kommune. Siden terrenget er bratt og vanskelig å komme seg frem i blir artene mindre påvirket av mennesker her enn i andre habitater, og engene kan være svært artsrike med sjeldne insekter og karplanter. Foto: Hanne Alise Bolstad Heien
Samarbeid for en grønnere fremtid
En kommunedelplan for naturmangfold gir oss sjansen til å ta vare på det som gjør kommunen vår spesiell. Miljødirektoratet har laget en veileder om Kommunedelplaner for naturmangfold som gir eksempler på innhold og gjennomføring, samt erfaringer fra andre kommuner. Det finnes også mye god inspirasjon på nett fra kommuner som allerede har laget en kommunedelplaner for naturmangfold, se eksempelvis Lærdal, Fredrikstad, Sarpsborg.
Bli med på å skape en bærekraftig fremtid, der både naturen og vi kan blomstre!
Takk for at du følger nyhetsbrevet vårt! Del det gjerne med de du tror kan være interesserte. Om du ikke abonnerer på nyhetsbrevet selv kan du melde deg på HER. Vi sender ett nyhetsbrev i måneden.
Vi har også utviklet en håndbok om bærekraftig arealforvaltning som for øyeblikket dekker naturtypene myr og kystlynghei. Denne kan du få gratis tilgang til på linken under.