Næringslivet mobiliserer og forskerne pusser spåkula: Gjærevollkonferansen 2026
Gjærevollkonferansen er en temperaturmåler på hva som beveger seg i skjæringspunktet mellom forskning, forvaltning og næring når vi snakker natur- og klimaendringer.
Næringslivet har fått øynene opp for at «naturrisiko» ser ut til å endre hvordan man investerer og lager strategier i årene som kommer.
Idar Kreuzer er spesialrådgiver i NHO. Han har også sittet i utvalget som laget NOU`en “I samspill med naturen” om naturrisiko og det norske samfunnet. Han forteller at næringslivet er i ferd med å skifte gir i møte voksende endringer i klima og natur. Foto: Vegard Botterli
“Store aktører i næringslivet er i full gang med å prise inn naturrisiko i sine modeller. De skjønner at hvis man venter med å prise inn risiko til den manifesterer seg, så er det for sent å justere kurs.”
Idar Kreutzer, spesialrådgiver i NHO
Hva er naturrisiko?
Naturrisiko er potensielle negative konsekvenser for virksomheter og samfunn på grunn av av tap og forringelse av natur og mangfold. Risikoen oppstår både fordi aktører er avhengige av naturens bidrag – som mat, energi, arealer, flomdemping og klimaregulering – og fordi deres aktiviteter påvirker den samme naturen. Dette opp deles i to hovedkategorier:
Fysisk naturrisiko: Gjelder direkte konsekvenser av naturtap på samfunn og næring.
Naturrelatert overgangsrisiko: Oppstår når politikk, reguleringer, teknologi eller markedsforventninger endres for å redusere naturtap.
I tillegg kan naturrisiko gi juridisk risiko - og på samfunnsnivå - utvikle seg til en systemtrussel som truer økonomisk stabilitet, samfunnssikkerhet og velferd.
Næringslivet løfter blikket
Natur og naturrisiko er i ferd med å bli like avgjørende for næringslivets konkurransekraft som klimarisiko har vært de siste årene. Rundt 55 prosent av all næringsaktivitet globalt er direkte avhengig av økosystemtjenester, og stadig flere bedrifter erkjenner at dette må møtes med handling.
De større aktørene i næringslivet ser en egeninteresse i å være føre var, blant annet gjennom mer systematiske tilnærminger til naturrisiko – som kartlegging av egen naturpåvirkning og bedriftens avhengighet av ressurser som er utsatt for fysisk naturrisiko.
For kommunene reiser dette et viktig spørsmål om konkurransekraft. Dersom kommunal forvaltning ikke utvikler seg i takt med næringslivet, kan fragmenterte regelverk, varierende praksis og manglende helhetlig forvaltning bli et hinder snarere enn et fortrinn for verdiskaping.
«55% av verdensmarkedet er avhengige av økosystemtjenester» Hva vil skje med de resterende 45% av markedet om disse blir sterkt påvirket?»
Idar Kreutzer
Når hver kommune forvalter natur etter egne logikker, øker både konfliktnivået og usikkerheten, noe som svekker tillit, forsinker prosesser og gjør det vanskeligere å tiltrekke ansvarlige aktører. Samtidig viser erfaringer fra ekstremvær, som stormen Hans, at naturrisiko også er tett koblet til beredskap og samfunnssikkerhet.
Kommuner som evner å integrere kunnskapsbaserte, langsiktige og samordnede vurderinger av natur i sine beslutninger, kan dermed styrke sin attraktivitet og handlekraft – mens de som henger etter risikerer å tape både samarbeidspartnere, investeringer og muligheten til å styre utviklingen på egne premisser.
Aline Magdalena Lee er forsker ved Gjærevollsenteret. I årene som kommer vil forskerne intensivere arbeidet med å utvikle nye, fleksible prognosemodeller for natur. Dette vil gi et klarere bilde av framtids-konsekvensene av naturinngrep. Dette vil få konsekvenser for kommuner og næringsliv over hele landet. Foto: Vegard Botterli
Forskerene pusser spåkula
For å kunne si noe meningsfullt om konsekvensene av naturtap, kreves det store mengder gode data samlet inn over tid, med konsekvent metodikk og en realistisk forståelse av hvordan naturen faktisk fungerer som system. Naturlige prosesser påvirkes av mange faktorer samtidig, og endringer som gjengroing og forskyvninger i arter skjer gradvis, ofte uten klare start- og sluttpunkter.
Når forskningsmiljøene nå samler krefter for å utvikle prognoseverktøy som kan vise hvordan naturtap utvikler seg – og hvilke følger det kan få for lokalsamfunn – får dette direkte implikasjoner for kommunene. Slike verktøy vil gjøre det mulig å synliggjøre framtidige kostnader og risikoer langt tidligere enn i dag, også der konsekvensene ennå ikke er synlige i landskapet. Samtidig utfordrer de tradisjonelle beslutningsprosesser: Dataene er alltid historiske, klimaet endrer seg raskt, og modellene må derfor oppdateres og justeres etter hvert som ny kunnskap kommer til.
Usikkerhet i prognosene er ikke et uttrykk for manglende kunnskap, men for kompleksitet – og for behovet for en fleksibel, lærende forvaltning. Kommuner som tar i bruk slike kunnskapsgrunnlag tidlig, kan få et betydelig fortrinn i planlegging, beredskap og arealbruk, mens de som ignorerer dem risikerer å fatte beslutninger basert på et naturgrunnlag som allerede er utdatert.
Gjærevollsenteret er et av de fremste, tverrfaglige forskningsmiljøene innen natur i Norge. Her møter naturvitenskapen samfunnet og menneskene som blir berørt av kunnskapen som forskerne avdekker.
NOU: “I samspill med naturen.”
NOU 2024:2 I samspill med naturen viser hvordan tap og forringelse av natur skaper naturrisiko for næringer, offentlig sektor og samfunnet. Utvalget skiller mellom fysisk risiko fra naturtapet og overgangsrisiko fra nye rammevilkår, og anbefaler fem trinn: identifisere naturberøring, analysere avhengighet/påvirkning, vurdere risiko, rapportere, og bruke kunnskapen i beslutninger. Målet er bedre, mer føre-var-baserte valg og kapitalstrømmer som støtter naturavtalen for Norge. Les mer her.