Nyhetsbrev for november

Plutselig var vi over halvvegs i november, og det betyr at du får nytt nyhetsbrev fra oss i SEBAN! I denne månedens nyhetsbrev får du en “Samfunnsdel for Dummies” laget av Ingrid Nautnes, NIPR, samt at vi har gleden av å invitere til to kurs i desember. Det ene kurset, Kantsoneforvaltning og Naturmangfold, er utviklet spesielt for kommunalt ansatte og landbruksrådgivere. Det andre er hovedsakelig rettet mot næringslivet, men passer også for andre som vil lære mer om endringsledelse i klima og miljø, og spesielt godt for de som lurer på om de skulle blitt Miljøfyrtårn-sertifisert.

SEBAN er en tverrfaglig, vitenskapelig institusjon som jobber sammen med kommuner og bedrifter for å skape bærekraftig forvaltning av areal- og naturressursene. Vårt nyhetsbrev kommer til deg hver tredje mandag i måneden. Her forteller vi om arbeidet med å forankre og forplikte bærekraftig ressursforvaltning i forvaltning og næringsliv. Om du ikke allerede er registrert for å motta nyhetsbrevet i din innboks, så blir vei veldig glade om du melder deg på HER.

Om du ønsker mer løpende informasjon om hva som skjer i SEBAN kan du sjekke ut nettsiden vår.

Kommuneplanens Samfunnsdel for Dummies

Ingrid Nautnes jobber som rådgiver og regional samfunnsplanlegger for Nordmøre Interkommunalt Politisk Råd (NIPR). Dette har hun gjort siden mars 2023. SEBAN og NIPR jobber begge tett med kommunene på Nordmøre. For denne månedens nyhetsbrev har vi bedt Ingrid om å ta oss igjennom kommuneplanens samfunnsdel på en enkel måte, eller “kommuneplanens samfunnsdel for dummies”.

Hva er en samfunnsdel?

Kommuneplanens samfunnsdel er den øverste planen i kommunen, og fungerer derfor som et veikart for kommunen. Den forteller oss hvor vi er nå, hvor vi vil være i framtiden, og hvordan vi skal komme dit. Med andre ord så er det samfunnsdelen som legger styringen for hvilken retning samfunnsutviklingen i kommunen går, og den bestemmer de politiske prioriteringene for kommunen de neste 12 årene. Hvert fjerde år, når det er valgt inn et nytt kommunestyre, blir det laget en ny utgave av samfunnsdelen, hvor veikartet for kommunen oppdateres.

Hvordan blir en samfunnsdel til?

Først og fremst ser man på hva som er bra og mindre bra i kommunen akkurat nå. Er det nok boliger? Er det nok gode skoler? Er det nok grøntområder å oppholde seg i? Dette kalles utfordringsbildet og er grunnlaget for all planlegging i kommunen. Deretter kan vi begynne å drømme litt. Hva slags kommune vil vi egentlig ha? Hva er viktig for oss? Masse grønne uteområder? Kanskje bedre kollektivtransport? Kanskje et nytt kulturhus?

Etter å ha drømt seg litt bort, er det på tide å sette seg konkrete mål. Hvor mange nye boliger trenger vi? Hvor mange nye offentlige bygg skal bygges? Hvor mye skal vi satse på miljøvennlig transport? Dette er planen i praksis og den blir ofte delt opp i ulike satsningsområder som folkehelse, næring, miljø med flere.

Kommunen gjør også sin del i å oppnå FNs bærekraftsmål. Disse handler om å bekjempe fattigdom og sult, sikre god helse og utdanning, likestilling, rent vann, fornybar energi, og mye mer. Ved å ha med disse bærekraftsmålene i samfunnsdelen sikrer kommunen at samfunnet utvikler seg på en måte som ikke bare møter dagens behov, men også sikrer at kommende generasjoner har de ressursene de trenger.

Når planen er på plass, handler det om å sette den ut i live. Kommunen jobber sammen med innbyggerne, bedrifter og andre for å få ting til å skje. Det kan bety å bygge nye ting, skape nye tjenester eller lage fine uteområder for alle å nyte.

Deltakelse: Alle er invitert!

Det beste med kommuneplanen er at alle i lokalsamfunnet kan være med å bestemme. Det kan være møter, spørreundersøkelser eller andre måter å samle inn tanker og ideer fra folk. Så selv om planen kan virke som en stor og formell ting, er den faktisk laget for å representere hva folk ønsker for sitt eget område.

Så neste gang noen snakker om kommuneplanens samfunnsdel, kan du tenke på det som en veiviser for å gjøre lokalsamfunnet ditt enda bedre. Det handler om å skape et sted hvor folk kan bo lykkelig, jobbe produktivt og nyte livet sitt – en plan for en lysere fremtid for alle.

Kurs i Kantsoneforvaltning og Naturmangfold

I høst har SEBAN vært involvert i et prosjekt i Tingvoll Økopark hvor det har blitt utviklet er kurs i kantsoneforvaltning og naturmangfold. Kurset avholdes 8.desember klokken 10:00-14:00 i Tingvoll Økopark.

Skjøtsel av kantsoner og veikanter byr på mange utfordringer:

* Hva er egentlig god skjøtsel?
* Hvem har ansvaret? * Hva skjer egentlig i praksis? * Hvordan får man til godt samarbeid med grunneiere langs veien? * Hvordan forholder man seg til ulike interessegrupper med ulike meninger?

Kurset er spesielt utviklet med tanke på kommunalt ansatte som jobber med kantsoner, veg, og plan, samt landbruksrådgivere. Andre som jobber med tematikken er også velkommen.

«Veikanter og biologisk mangfold. Utfordringer og muligheter»
av Maud Grøtta, Norsk Landbruksrådgiving Nordvest.

Veikanter gir muligheter for å fremme biologisk mangfold både når det gjelder plantearter og de insektene som følger med dem. De er viktige for å binde sammen artsrike arealer som ligger som små frimerker i landskapet vårt. Veikantene er også utsatte når det gjelder spredning av fremmede arter som er en trussel mot biologisk mangfold. Hjemlige arter som vi helst ikke vil ha for mye av, de som ofte blir kalt ugras, kan også bli spredd i veikantene. I dette foredraget blir vi introdusert for en del plantearter og insekter, samt tiltak for å legge til rette for de ønskede artene og for å hindre de uønskede artene.

«Erfaringer fra kantsoneprosjekter i Buskerud og Innlandet»
av Monica Marcella, La Humla Suse.

La Humla Suse er en ideell organisasjon som jobber for å bevare ville pollinerende insekter. De har gjennomført samarbeidsprosjekt med bønder i Buskerud og Innlandet for å lage gode leveområder for insekter i kantsoner og på skrotmarkareal. Monica vil blant annet snakke snakke om gevinster ved tilrettelegging, utfordringer og ressursbruk.

PROGRAM:

10:00 Velkommen!
10:10 «Veikanter og biologisk mangfold. Utfordringer og muligheter» med Maud Grøtta, NLR
10:50 Vi ser på eksempler på kantsoner og diskuterer beste forvaltningspraksis
11:30 Lunsj
12:30 «Erfaringer fra kantsoneprosjekter i Buskerud og Innlandet» av Monica Marcella, La Humla Suse
13:15 Workshop : Hvilke kantsoner bør prioriteres?
13:50 Avsluttende ord, og takk for laget!

Pris: 500,- per deltaker inkludert lunsj
Påmeldingsfrist: 27.11.2023
Meld deg på kurset her

Kurs i Endringsledelse i Klima og Miljø

SEBAN har også jobbet med utvikling av kurs rettet mot næringslivet i høst, og har nå gleden av å invitere til det første kurset: Endringsledelse i klima og miljø. Dette kurset fokuserer på hvordan organisasjoner kan jobbe med ledelse gjennom endringsprosesser som relaterer seg til klima og miljø. Vi har fått med oss Erling Vebenstad, sertifisør for Miljøfyrtårn, Hanne Iren Dahlen, avdelingsingeniør for NIBIO Tingvoll, og Liv-Randi Røyset, prosjektleder i SEBAN til å holde innlegg i kurset. Her lærer dere mer om Miljøfyrtårn som ett ledelsesverktøy for klima og miljø, samt prosesser for hvordan man kan jobbe med endringsledelse i organisasjonen.

“Miljøfyrtårn - et ledelsessystem for klima og miljø”
ved Erling Vebenstad, Sertifisør for Miljøfyrtårn

Miljøfyrtårn tilbyr et konkret sertifiseringsverktøy som vil hjelpe virksomheter med å redusere miljøbelastninger og klimautslipp, samt stimulere til grønn omstilling og økt konkurransekraft. Miljøfyrtårn er svært godt egnet for små- og mellomstore virksomheter. Over 10.000 virksomheter er i dag sertifisert som Miljøfyrtårn.

Miljøfyrtårn har vært gjennom en rivende utvikling og ordningen er vesentlig endret i de siste årene. Det tilbys spesifikke og relevant bransjekriterier for over 70 ulike bransjer, noe som omfatter forhold innen innkjøp og ressursbruk, energi og transport, samt avfall og kildesortering. Ved å kartlegge vesentlig aktiviteter med betydning for klima og miljø, avdekkes områder med behov for forbedring. En miljøfyrtårnsertifisering forenkler anskaffelsesprosessen for både innkjøper og leverandører. Flere av FNs bærekraftsmål vil være relevante avhengig av hvilke kriterier virksomheten sertifiseres etter.

Miljøfyrtårn er den første nasjonale sertifiseringsordningen i Europa som er blitt anerkjent av EU-kommisjonen. Anerkjennelsen er bevis på at ordningen har standard og kvalitet på linje med internasjonale merkeordninger (EMAS og ISO 14001).

Kurset vil blant annet omfatte en gjennomgang av hva Miljøfyrtårn er og om hvordan ordningen vil passe til ulike bransjer, samt om veien til sertifisering.

“Erfaringer som Miljøfyrtårnsertifisert bedrift”
ved Hanne Iren Dahlen, avdelingsingeniør NIBIO Tingvoll.

Norsk Institutt for Bioøkonomi er et statlig forvaltningsorgan som forsker på blant annet mat- og planteproduksjon, miljø, arealbruk m.m. De har vært Miljøfyrtårnsertifisert siden 2006, dette innebærer ulike krav blant annet til energiforbruk, avfallshåndtering og til rapportering på de ulike kriteriene. Hanne Iren Dahlen fra NIBIO Tingvoll forteller litt om hvordan hverdagen som Miljøfyrtårnsertifisert arter seg.

“Endringsledelse som prosess”
ved Liv-Randi Røyset

I denne delen av kurset ser vi på endringsledelse gjennom et prosess-syn, og ser på hvordan man kan tilrettelegge for denne prosessen internt i organisasjonen. Det blir presentert forskjellige velutprøvde modeller som praktisk kan brukes i bedriften når man kommer tilbake. Etter selve presentasjonen er det satt av tid til arbeid med modellen, og diskusjoner rundt hvordan man kan ta med dette tilbake inn i dagliglivet i den enkelte organisasjon.

Etter at det faglige programmet er over er det mulighet for å være med på en omvisning på Tingvoll Gard. For de som ikke har vært her før, eller som bare vil friske opp hukommelsen, er dette en flott anledning til å lære mer om hva vi arbeider med på gården. Det vil være hovedfokus på arbeidet som gjøres innen fornybar energi.

PROGRAM:

8:45: Velkommen

09:00: “Miljøfyrtårn - et ledelsessystem for klima og miljø” ved Erling Vebenstad, sertifisør for Miljøfyrtårn
10:00: Fotstrekk og litt å bite i
10:30: “Erfaringer som Miljøfyrtårnsertifisert bedrift” ved Hanne Iren Dahlen, avdelingsingeniør NIBIO Tingvoll
11.00: Spørsmål og diskusjon om Miljøfyrtårn.
11:30: Lunsj
12:30: “Endringsledelse som prosess” ved Liv-Randi Røyset, prosjektleder SEBAN 13:30: Spørsmål og diskusjon. Hva tar vi med oss hjem?
14:00: Oppsummering av faglig innhold og farvel til de som ikke blir med på omvisning.
14:15-15:00: Omvisning på Tingvoll Gard (eget tilvalg i påmelding)

Pris: 1000,- per deltaker inkludert lunsj, pluss 150,- per deltaker for omvisning på Tingvoll Gard.
Påmeldingsfrist: 04.12.2023
Meld deg på kurset her

Vi håper dere liker nyhetsbrevene våre, og dere er hjertelig velkommen til å ta kontakt om dere ønsker å bidra med innhold, eller om dere ønsker en prosjektpartner eller annet.

Neste nyhetsbrev kommer til din innboks 18. desember, og her tar blant annet Unni Støbet Lande en oppsummering av året som har gått, og en liten innføring i Naturavtalen.

Del gjerne nyhetsbrevet med andre du tenker kan ha interesse av å lese det, og om du ikke selv er oppmeldt til å motta nyhetsbrevet kan du melde deg på HER.