Av Christian Pedersen

Hva er arealnøytralitet

En hovedårsak til tap av naturmangfold er vår arealbruk, der menneskelig aktivitet omformer naturområder. Dette inkluderer ikke bare fjerning av natur for å bygge næringsparker eller boligområder, men også forringelse av naturens kvalitet ved å fragmentere den i mindre deler.

Begrepet arealnøytralitet har dukket opp som et forsøk på å begrense tap av naturmangfold og refererer generelt til et prinsipp eller en tilnærming som tar sikte på å opprettholde et stabilt eller uendret totalt areal, spesielt når det gjelder utvikling, planlegging eller miljøpåvirkning.

Arealnøytralitet i arealplanlegging er først og fremst å unngå nedbygging av mer natur gjennom transformasjon. Men det kan også bety kompensasjon ved å gjenopprette eller bevare tilsvarende natur et annet sted når et område brukes til spesifikke formål som bolig- eller industriutvikling. Dette prinsippet støtter bærekraftig utvikling ved å begrense tapet av naturområder, bevare biologisk mangfold og redusere miljøpåvirkningen fra menneskelig aktivitet.

Kunnskapsgrunnlaget må på plass

For å kunne oppnå arealnøytralitet må man først ha kunnskapsgrunnlaget på plass. Det bør gjøres gjennom følgende punkter:

·        Kartlegge hvilke naturområder man har. Gjerne gjennom en kommunedelplan for naturmangfold. Sette et nullpunkt for arealregnskap.

·        Finne ut tilstanden til de områdene man har kartlagt. Kan noe restaureres? Bør eksisterende datagrunnlag oppdateres?

·        Benytte gamle kart og flybilder for å se hva som allerede er blitt borte av de forskjellige naturtypene. Dette bør også tas med i regnskapet.

·        Finne hvilke områder som allerede er nedbygd og kan transformeres.

·        Etablere et arealregnskap slik at allerede planlagte og fremtidige arealplaner skal kunne bli arealnøytrale.

Arealplan-hierarkiet

For å oppnå bærekraftig utvikling må arealtiltak følge dette hierarkiet:

1.      Unngå nedbygging av natur. Fokusere på økt bebyggelse innenfor allerede etablerte områder for å minimere utvidelsen inn i naturområder. Transformere industriområder til andre formål, som boligområder eller rekreasjonsområder, for å bevare naturlige omgivelser og begrense innvirkningen på økosystemer.  

2.     Avbøte med tiltak som eksempelvis å konstruere passasjer under veier eller etablere sammenhengende vegetasjonsstriper mellom ulike naturområder for å lette bevegelse av dyreliv.

3.      Restaurere/tilbakeføre tidligere ødelagt natur ved å eksempelvis fjerne fragmenterende veier, tette myrer for å gjenopprette deres funksjonalitet eller fjerne invaderende arter.

4.      Kompensere ved å flytte en naturtype, opprette verneområder eller restaurere ødelagt natur andre steder for å balansere tapet av natur.

Nivå 1 er det absolutt viktigste for å oppnå arealnøytralitet. I det øyeblikket man beveger seg nedover i hierarkiet er man ikke lenger i en tilstand av nøytralitet.

Norge har forpliktet seg til å levere på naturavtalen innen 2030. Kommunene har en nøkkelrolle gjennom innføring av arealnøytralitet i planleggingen. Men seks år er kort tid. Derfor må arbeidet starte nå.